1. Unngå vannskader – tenk frost og lekkasjer

Vannskader er blant de vanligste og mest kostbare skadene på hytter. Sørg for å:

• Tømme vannrørene før vinteren hvis du ikke bruker hytta jevnlig.
• Installere automatisk vannstoppventil.
• Sjekke koblinger og rør jevnlig – spesielt på eldre hytter.

2. Brannsikring – små tiltak som redder liv

Brann på hytta kan få katastrofale følger. Heldigvis er det mye du kan gjøre: 

• Ha røykvarslere i alle rom – og test dem jevnlig.
• Installer komfyrvakt – spesielt viktig hvis hytta brukes av barn eller eldre.
• Ha brannslukningsapparat lett tilgjengelig – og sjekk at det er i orden.

3. Tyverisikring – gjør det vanskelig for uvedkommende

Hytter står ofte tomme store deler av året, og det vet tyvene. Du kan gjøre hytta
mindre attraktiv ved å: 

• Ikke oppbevare verdisaker der.
• Installere godkjente låser, gjerne med forsterket beslag.
• Vurdere alarm eller kameraovervåkning. 
• Alliere deg med naboer – et godt naboskap er gull verdt!

4. Tak og drenering – hold været ute

Et tett tak og god drenering er alfa og omega for å unngå fukt og råte: 

• Sjekk taket for løse takstein og tette takrenner.
• Rens nedløp og sørg for at vann ledes bort fra grunnmuren.
• Se etter tegn på fukt i kjeller og vegger.

5. Skadedyr – små gjester du ikke vil ha

Mus, maur og andre småkryp kan gjøre stor skade: 

• Tett alle åpninger – bruk musebørster og tettelister.
• Ikke la mat ligge igjen.
• Bruk feller eller gift der det er nødvendig – men vær forsiktig med barn og
  kjæledyr.

Få støtte – og personlig hjelp

Som kunde hos Varig Hadeland får du ikke bare forsikring – du får også:

✅ Personlig rådgiver du kan kontakte direkte
✅ Lokal tilstedeværelse med kontorer på Gran og Lena
✅ Mulighet for økonomisk tilskudd til skadeforebyggende tiltak:
Boligalarm med brannvarsling Inntil kr 2.000,-
Godkjent el-kontroll Inntil kr 1.000,-
Vannstoppventil Inntil kr 2.000,-
Overspenningsvern Inntil kr 1.500,-
Termografering Inntil kr 5.000,-
Mobil varsling (4G) – landbruk Inntil kr 2.500,-
Sensorteknologi – landbruk 10 % rabatt på forsikring og ingen egenandel ved brann

�� Les mer og søk på: www.varighadeland.no/tilskudd

Du er også med på å støtte lokalsamfunnet

Når du er forsikringskunde hos Varig Hadeland, er du med på å gjøre en forskjell –
ikke bare for deg selv, men for hele lokalsamfunnet. Gjennom Varigfondet gir vi
hvert år støtte til lokale tiltak og frivillighet, blant annet til ski- og
turløyper, idrettslag, beredskap og kulturaktiviteter i nærområdet.
Det betyr at du som kunde er med på å gjøre nærmiljøet tryggere, mer aktivt og enda
litt hyggeligere – både for deg selv og andre.

Husk: Litt forebygging nå kan spare deg for store kostnader senere – og gi deg
mer tid til å nyte hyttelivet!

Det forventes at mange vil tilbringe mye tid på hytta denne sommeren. Hytta eller ferieleiligheten er et fristed for å slappe av, ha det hyggelig og samle krefter. Men for noen blir hytteidyllen forstyrret av konflikter med de i nabohytta. Det kan bli så ille at kjøreturen frem til hytta preges av spenning om hvorvidt naboen er der eller ikke, og desto større er lettelsen hvis det ikke er lys i nabohytta. Noen prøver å få tilbake idyllen ved å be om bistand fra konfliktrådet.

Det er mange typer konflikter som oppstår enten hytta ligger på fjellet eller ved sjøen. Når konfliktrådet blir kontaktet, er historiene mange om alt fra uklare tomte­grenser, bruksrett til brygge, tilkobling av strøm – til krangler som startet ved at røyken fra bålpanna blåste rett inn på verandaen til naboen. Når et irritasjonsmoment forblir uløst, utvikler det seg raskt til flere – og snart kan språkbruken bli lite hyggelig enten det kommer over gjerdet eller i brevs form. 

At hyttefeltene stadig vokser og det bygges tettere nå enn tidligere, gir et tettere naboskap som krever at det tas hensyn til hverandre. En eldre mann, fikk sin «hytte­fred» forandret da en småbarnsfamilie kjøpte nabohytta. Etter mange klager om det han betegnet som bråk, krevde han   en liste for når småbarnsfamilien skulle være på hytta. Da ville ikke han være der. Småbarnspappaen svarte i brevs form at de forbeholdt seg retten til å bruke hytta akkurat når det passet dem – uten å forholde seg til faste avtaler. I et møte i konfliktrådet kan begge parter komme med sine synspunkter og behov. Sammen med en upartisk mekler vurderes mulighetene for å få til en løsning begge kan godta.

Å arve hytta eller barndomshjemmet sammen med søsken, og dermed ha felleseie – kan by på utfordringer. Uenighet om hvorvidt fritidsboligen skal moderniseres eller være som den alltid har vært, involverer sterke følelser. Også mindre ting kan være vanskelig. En bror plantet blomster langs veggen på et uthus, for å oppleve at da lillebroren ankom, ble blomstene revet opp med den begrunnelsen at dette hadde de ikke blitt enige om. Men oftere dreier det seg om fordeling av tid på hytta, og hvor mange dugnadstimer må hver legge inn og hvor mye penger skal investeres? I konfliktrådet har søsken kommet fram til avtaler som regulerer bruksrett og økonomi for mange år framover. 

Hyttekonflikten kan også dreie seg om uenigheter med grunneier eller fast­boende om bruksrett av vei, brygge eller parkeringsplass. Slike konflikter kan bero på misforståelser og uvitenhet rundt gjeldende regler, men når klimaet for å snakke sammen har blitt dårlig, er det vanskelig å oppklare dette. Konfliktrådet kan da være en bidragsyter til å null­stille og tilrettelegge for et miljø der alle snakker ut og oppklarer misforståelser og uklarheter.

Konfliktrådet har meklere i de fleste av landets kommuner, og meklingsmøtet kan derfor finne sted i hyttekommunen selv om partene bor andre steder. I møtet snakker partene om hvordan bedre situasjonen, og relasjonene dem imellom. Å finne fram til en avtale i felleskap, gjør at begge er hørt og det blir lettere å forholde seg til hverandre i framtiden. En langvarig og kostbar prosess i rettsapparatet, kan gi en dom som fastslår hva som er rett og galt, men bidrar neppe til bedring av relasjon og økt trivsel på feriestedet. 

Da regjeringen opphevet hytteforbudet 20. april i fjor, valgte noen kommuner å fastholde forbudet mot overnatting på fritidseiendommer. Det førte til sterke følelser fra hyttefolket mange steder, og ordførere som forlenget forbudet fikk gjennomgå på sosiale medier fra hytte­eiere. Innad i kommunen var handelsstanden lite fornøyd når hyttefolket fikk beskjed om å ikke handle lokalt eller brygga i sentrum ble gjort utilgjengelig, slik at hyttefolket ikke fikk «adgang». Menings­ytringer i media viser at noen av «sårene» ikke har grodd. Kanskje kan konfliktrådet bygge bro ved å være en arena for dialog mellom hyttefolket, politikerne og andre berørte av det som skjer? Hva med et møte der representanter for politikere, hytteforeninger, handelsstand, næringsvirksomhet og fastboende møtes for å snakke om hvordan den ekstraordinære situasjonen ble håndtert i kommunen, utveksle synspunkter – og kanskje bli enige om hvordan de kan ha dialog dersom en lignende situasjon skulle oppstå igjen.

Konfliktrådets 550 meklere kan ta oppgaven med å arrangere det møtet.

Christine Wilberg,
direktør, Konfliktrådet 

1. Sjekk eiendomsskatt og kommunale avgifter i kommunen: Er det egne satser for hyttefolket som gjør det ekstra dyrt?
2. Hvordan er det med vann og avløp? Er det lokale løsninger eller er hytta knyttet til kommunalt anlegg? Hvordan er eventuelt kvalitet på det private vannet, og må man i snarlig fremtidig koble seg på kommunal kloakk? Det er ofte dyrt.
3. Hvis det er aktuelt å bygge på, hvilke muligheter har man til det på tomten? Sjekk ut reguleringsplanen for området, ta kontakt med kommunen og spør.
4. Er det festetomt? Hvordan er i så fall betingelsene? Er det mulighet for utløsning av festetomten eller er bortfester bonde og trenger pengene?
5. Sjekk taket og kjeller / krypkjeller: Se etter fukt- og vannskader. Se også på bjelkelaget under hytten for å se om de ser ok ut. Å bytte ut disse er en dyr affære.
6. Hvordan er forholdene for kommunikasjon? Er det ok mobildekning, og er det mulighet for bredbånd? Er det mulig å se tv med det digitale bakkenettet? Hvordan er muligheten for å utvide strømkapasiteten til for eksempel lading av elbil?
7. Hvordan er parkeringsforholdene og hva med adkomstvei, er det et veilag? Hvor mye koster det å vedlikeholde og måke i året? Måkes det adkomst hver helg?

Når du skal pakke for turen i fjellet må du først og fremst tenke på hvor og når du skal gå. Vår og høst kan forholdene i fjellet lett bli vinterlige. Det er vanlig med snøfall fra 1.000-1.200 meters høyde. Da er det viktig å ha med nok varmt skift.

I skogen kan du klare deg med mindre utstyr og det trenger ikke være av like god kvalitet som på fjellet. Det samme gjelder i områder langs kysten som er skjermet fra det kraftigste været.

Dette trenger du for å gå hytte til hytte i vår-/høstfjellet: 

Bekledning: 

• Regntøy (jakke og bukse)
• Tynn vindjakke og turbukse (med god fukttransport)
• Undertøy i ull/ullblanding + ekstra skift
• Sokker med mye ull og god passform + ekstra skift
• Ullgenser/dunjakke
• Lue
• Ullvotter eller andre vanter/votter som er varme selv når de er våte
• Lette innesko/inneklær 
• Fjellstøvler og gjerne gamasjer
• Shorts og t-skjorte (ull/kunstfiber) hvis det er meldt varmt vær

Utstyr

• Ryggsekk med passe volum til innhold
• Vanntett pose som passer nedi sekken (ev. regntrekk utenpå sekken)
• Lakenpose (ev. lett sovepose)
• Førstehjelpssaker med gnagsårplaster og sportstape
• Toalettsaker (kun nødvendige) og et lite/lett håndkle
• Litt toalettpapir i pose
• Solbriller og solkrem
• Myggmiddel/myggnett
• Kart, kompass og kartmappe 
• Liten kniv
• Fyrstikker/lighter
• Liten hodelykt/lommelykt
• Mat/godteri for dagen og drikkeflaske (ev. termos til varmt drikke)
• Penger/kort
• DNT-nøkkel 
• Medlemskort i DNT/dette laster du enkelt ned digitalt
• Proviant hvis du skal besøke ubetjente hytter
• En slik utrustning veier totalt 7-12 kg. Ta bare med de tingene du trenger for turen, slik at ikke sekken blir for tung.

Generelt er det regler i Plan- og Bygnings­loven som gjelder, dog med noen modifikasjoner. En kommune sier at om anlegget monteres på tak vil tiltaket ikke være søknadspliktig, gitt at følgende:

Anlegget er plassert på et tak.

Fasadens karakter ikke endres vesentlig (tak er en del av fasaden). 

Solcellepanelet installeres i tilknytning til én boenhet eller branncelle.

Solenergisystemet ikke kommer i konflikt med bestemmelser eller intensjon i reguleringsplan/arealplan.

Det må inneha gode visuelle kvaliteter, både i seg selv og i forhold til omkringliggende bebyggelse.

Er ikke-reflekterende (gjelder kystsonen/ved vassdrag).

Minst 4 meter fra nabogrense.

Kun til eget bruk.

For å ivareta brannforskrifter er det egne regler om du har planer om at anlegget skal monteres på bygårder eller fritidsleiligheter med flere boenheter. Vi ser også av reglene over at om du tenker at du skal sende overskuddstrøm tilbake til nettet vil reglene være langt strengere og tiltaket er søknadspliktig.

Et eventuelt fritak for søknadsplikt krever at anlegget ikke kommer i konflikt med bestemmelser i kommunens arealplan eller reguleringsplan for området. Det vil også bli gjort egne vurderinger på hytta har eksponering mot sjø og ligger innenfor 100m sonen. I enkelte områder for fritidsbebyggelse kan det være spesielle krav om materialbruk på tak i regulerings­planen. I andre tilfeller er det åpnet for flere typer taktekking, men stilt krav om ikke-reflekterende takflate. Dersom solcelleanlegg er i strid med noen av bestemmelsene i reguleringsplanen, må man søke om dispensasjon.

Med dagens høye strømpriser er mange nordmenn på jakt etter gode måter å spare strøm på. Oppvarming av bolig og hytter, og oppvarming av vann, skiller seg gjerne ut som de to største utgiftspostene på regningen. 

En lavere innetemperatur kan man håndtere ved å kle på seg mer, bruke gode gulvtepper og tykkere gardiner – men hva gjør man med varmtvannsberederen? En dusj på knappe 10 minutter kan på de dyreste dagene koste opp mot 50 kroner. 

– Er det noe man som privatperson kan gjøre for å unngå at varmtvannsberederen trekker store mengder strøm? Kan man rett og slett skru den av, i perioder?

– Energibesparelsen ved å skru denne av i en periode er lav, sammenlignet med energien som må til for å varme det opp på nytt. Det vil sannsynligvis koste mer å skru den av i korte perioder, fordi det å opprettholde temperatur gir vesentlig mindre strømforbruk enn å varme 200 eller 300 liter vann fra bunnen av, svarer Frank Olsen, administrerende direktør i Rørkjøp.

Ikke skru ned temperaturen

Mange sparetips florerer på sosiale medier, og noen av dem påstår at det å skru ned temperaturen på varmtvannsberederen kan bidra til å spare noen kroner. 

– Kan man justere ned temperaturen, og eventuelt hvor lavt kan man sette den? Vil det ha et merkbart utslag på forbruk?

–Det anbefales ikke, advarer Olsen. Dette er på bakgrunn av at man ikke må risikere å bevege seg inn i faresonen for legionella. Legionella er en bakteriesykdom, som kan føre til alvorlig lungebetennelse. Legionellabakterien overføres igjennom å puste inn små vanndråper (aerosoler), og legionærsykdom kan være vanskelig å skille fra andre lungebetennelser. 

– Husk at en varmtvannsbereder er forhåndsinnstilt på en temperatur som gjør deg trygg på at vannet er desinfisert, ved at det holder 70 grader. Det gir ei heller noe merkbart positivt utslag på forbruk, viser tester på dette, poengterer han. 

Bytt ut varmtvannsberederen

Det er med andre ord ikke så mye du kan gjøre for å trygt spare strøm på varmtvannsberederen du allerede har, hvis den har et høyere forbruk enn ønsket. Mer tradisjonelle sparetips som å ta kortere dusjer, vaske klær og oppvask på ECO-program, og unngå de dyreste tidene på døgnet kan ha et bedre utslag. 

– Nyere modeller kan oppgraderes, men er berederen din gammel vil det totaløkonomisk være en god investering å bytte den helt ut, sier Olsen. 

Han tipser også om nye smart-løsninger som OSO Charge, og Høiax Connect. Dette er varmtvannsberedere som vil analysere strømprisene, og bidra til lavere strømutgifter. Det gjør de ved at de varmer opp vannet i perioder på døgnet med lavest strømpris, men de reduserer ikke energibruken. Skal du installere en slik bereder, kan du søke Enova om inntil 5 000 kroner i støtte.

(Kilde: Informasjonskontoret for farge og interiør (ifi.no)

Folkehelseinstituttet (FHI) forklarer:

Dusjen hjemme eller på hytta er sannsynligvis den mest vanlige smittekilden for legionærsykdom i Norge.

Temperaturen i varmtvannsberederen bør holde minst 70 °C. Ved temperaturer over 70 °C vil legionellabakteriene dø raskt.

Dersom varmtvannsberederen har vært skrudd av i kortere eller lengre tid, må det ikke brukes vann derfra til dusjing før vanntemperaturen har nådd opp til 70 °C.

https://www.fhi.no/sv/smittsomme-sykdommer/legionella/legionellasmitte-hjemme-kan-forebyg/

 

 

 

 

 

De enkle hyttene med utedo, erstattes i stadig større grad av luksuriøse fritidsboliger – og ofte av høyere kvalitet enn i våre egne hus eller leiligheter. Og det som før var fjellhytter dedikert til noen få uker i feriene, er blitt til helårshytter.

Hytter i rekordtempo

Og mens prisene stiger, viser all statistikk at nordmenn skaffer seg hytter i et tempo, og til en pris, vi aldri har kunnet sammenligne med. I tillegg til at førstegangskjøperne stadig blir flere, blir de også yngre.

– Jeg tror nok noe av den «boosten» vi har opplevd i hyttemartkedet, og spesielt i fjellheimen de siste to årene, kan tilskrives koronaen. De som ikke har vært rammet eller permitterte, har fått bedre råd, og ikke minst god tid på å områ seg. Dette har drevet prisene til værs. Likevel har det ikke bare med korona å gjøre. Trenden har vi sett lenge. Det er ikke lenger like stas å ligge langflat på stranda, sier generalsekretær i Norsk Hyttelag Audun Bringsvor (51).

Generelt er det regler i Plan- og Bygnings­loven som gjelder, dog med noen modifikasjoner. En kommune sier at om anlegget monteres på tak vil tiltaket ikke være søknadspliktig, gitt at følgende:

Anlegget er plassert på et tak.

Fasadens karakter ikke endres vesentlig (tak er en del av fasaden). 

Solcellepanelet installeres i tilknytning til én boenhet eller branncelle.

Solenergisystemet ikke kommer i konflikt med bestemmelser eller intensjon i reguleringsplan/arealplan.

Det må inneha gode visuelle kvaliteter, både i seg selv og i forhold til omkringliggende bebyggelse.

Er ikke-reflekterende (gjelder kystsonen/ved vassdrag).

Minst 4 meter fra nabogrense.

Kun til eget bruk.

For å ivareta brannforskrifter er det egne regler om du har planer om at anlegget skal monteres på bygårder eller fritidsleiligheter med flere boenheter. Vi ser også av reglene over at om du tenker at du skal sende overskuddstrøm tilbake til nettet vil reglene være langt strengere og tiltaket er søknadspliktig.

Et eventuelt fritak for søknadsplikt krever at anlegget ikke kommer i konflikt med bestemmelser i kommunens arealplan eller reguleringsplan for området. Det vil også bli gjort egne vurderinger på hytta har eksponering mot sjø og ligger innenfor 100m sonen. I enkelte områder for fritidsbebyggelse kan det være spesielle krav om materialbruk på tak i regulerings­planen. I andre tilfeller er det åpnet for flere typer taktekking, men stilt krav om ikke-reflekterende takflate. Dersom solcelleanlegg er i strid med noen av bestemmelsene i reguleringsplanen, må man søke om dispensasjon.

De har testet ut fire av sine bålpanner hos RISE Fire Research AS i Trondheim (et svensk selskap som SINTEF er deleier i med 30 prosent). I rapporten fra RISE kan vi lese at de ulike bålpannene som ble testet hadde en temperatur fra 20 til 28 grader ned mot gulv. Konklusjon: ikke brannfarlig. 
Videre kan man lese at ulike varianter av bålpannene kan stå nærmere veggen en man skulle tro. For modellen «Bonfire» ble sikker avstand målt til 0,7 meter uten reflektor og 0,8 meter med reflektor. Minimum takhøyde ble målt til 2,2 meter. Da var temperatur målt under taket 65 grader. Men om bruk under tak blir det understreket at dette skjer på brukerens eget ansvar da gnister kan forkomme og forårsake høyere temperatur enn 65 grader. Man bør derfor ikke bruke bålpanner fyrt med gran eller ved som gnistrer under tak.

Sikkerhet er alfa og omega

Din lokale hytteguide har tatt en prat med salgs- og markedsføringsansvarlig Geir Egholm i Bålstedet AS som sier at sikkerhet er alfa og omega med bålkosen. 
‒ Vi vil at folk skal kunne nyte bålet og varmen. Det med bålet ligger i sjela nesten, vi samles rundt det. Vi har alltid visst at våre bålpanner er sikre, men vi har blitt oppfordret av brannfolk om å få dette sjekket. Brannfolk har snakket varmt om våre bålpanner, men kan ikke gå god for dem skriftlig, forteller Egholm.
De kontaktet først Direktoratet Samfunnssikkerhet og beredskap (tidligere direktoratet for brannsikkerhet), som henviste til nærmeste brannstasjon, som igjen henviste til forskningssenteret, RISE Fire Research.
‒ De tok inn bålpannene, men det fantes ikke noen internasjonale standarder for test av bålpanner, så det ble brukt en test tilsvarende standarden for innendørs brennende varmekilder som peis og vedovner.

‒ Bruk bjørkeved

Under testen fyrte de opp til maksimal grense av produsentens anbefalte verdi om å aldri legge inn ved høyere enn til luftehullene. 
‒ De lagde da en vedhaug til maksgrensa, og de brukte gran som gir mest eksplosiv varme. Ulempen er at gran gir gnister. Selv om en gnistfanger vil stoppe de fleste gnister, så vil alltid en gnist kunne snike seg ut. Bruk bjørkeved eller pellets. Eik, or og annen hardved tilrådes også, sier Egholm og legger til: 
‒ Vi fikk muntlig bekreftet at det kan komme litt sot hvis du legger i ny ved av bjørk, men det er barken som soter, river du den av slipper du mye av sotproblemet. Noen karbonartikler (sot) vil det alltid komme når du fyrer, men det er ikke plagsom røyk som lukter og svir i øynene. Du slipper også bållukta i klærne.

‒ Norges sikreste

‒ Etter vår kjennskap og hva vi kjenner til, er vår vurdering at dette er Norges sikreste bålpanne. Men det forutsetter at kunden bruker den som anbefalt. Man må ikke fyre for hardt ut over grensene vi kaller normalbruk, sier Egholm og viser at vi kan ta med fingrene på understellet av bålpanna. Men merk, den blir heit på sidene og man må bruke hansker når man håndterer bålpanna. 
‒ Vi har fått sett noen videoer fra kunder som har fylt opp ved godt over toppen på bålpanna, da er den ikke rentbrennende. Men selv om de de har fyrt den rødglødende har den ikke blitt ødelagt. Jeg har ennå ikke møtt en eneste som har klaget på våre bålpanner, utenom en og annen bulk fra transport også var det han som kjørte på den med traktor, forteller han med et smil.

‒ Best kontroll med ved

Han trekker frem at det er særlig det at det ikke kommer røyk og at den kan stå på terrassen som gjør at mange velger deres bålpanner.
‒ Nå har vi faktiske tall på våre panner. De minste kan brukes under tak ifølge grenseverdien på testen fra RISE. For at det skal regnes som brannsikkert tar de romtemperaturen, og en stigning på 65 grader er grensa. Da ble altså minimums takhøyde 1,7 meter på den minste og 2,2 på den mellomste. Det er verdt å merke seg at dette var 65 grader under taket, innendørs med faste isolerte vegger og stillestående luft. Tar du det i forhold til en teltvegg, eller ute, vil mer av temperaturen forsvinne, forteller han.
‒ Så lenger du holder deg unna gnistreveden, så er det bra. Pellets er ok, men jeg liker ved best. Da har du bedre kontroll på temperaturen til du skal stenge. Det tar en time fra du har lagt inn ved til den begynner å bli kald. Mens med pellet vil den holde varmen i seks timers tid. Da er den kald nok til at du kan løfte denne unna.

Norge på salgstoppen

Bålpannene Solo Stove er et Amerikansk patent. 
‒ Vi er eneimportør av disse i Norge. Det selges mer Solo Stove per innbygger i Norge, enn i noe annet land i verden! Vi har til nå vært den største kunden til Solo Stove i Europa. Det er jo en del forhandlere som har gjort så godt de kan for å kopiere Solo Stove. Flere av de gjør jobben, men ingen av de vi har sett har gjort jobben godt nok. De blir varme under, sier han og legger til:
‒ Det beste med en skikkelig bålpanne er at du forlenger tiden du kan bruke uterommet på, om det er en kald julikveld eller desember, så funger bålpanna.

Daniel Andersson i Dapa Maps forteller at de lager kart i tett samarbeid med det norske hyttefolket og gjør for tiden stor suksess.  

 – Vi markedsfører kartene våre og får stadig inn spørsmål om nye kart fra områder vi ikke dekker. Da planlegger vi å lage nye kart løpende. Vi tenkte at vi skulle ut i verden og lage kart over Sverige, Paris osv., men det viste seg at folk er glade i hyttene sine og de vil ha de lokale kartene. Og det skal gjerne være hyperlokalt. Vi går heller mindre enn større. Vikerfjell rett nord for Hønefoss, er et godt eksempel på det.

Kartfesting

Opplegget fungerer på den måten at når folk søker på nettsiden til Dapa Maps ser gutta i selskapet hva folk søker på, i tillegg til at folk sender inn sine ønsker på e-post eller gjennom sosiale medier. 

 – De kan for eksempel søke på Budor rett ved siden av Hamar og Sjusjøen. Da setter vi prosessen i gang. Folk kommer med forslag og innspill på chat, e-post eller Instagram.  I tillegg tar vi kontakt med lokale folk for å få innspill til hva vi bør sette på kartet. Vi får innspill om turløyper, hytter, sjøer, utfartsparkeringer osv. Det kaller vi kartfesting av ny informasjon som ikke finnes hos Kartverket, forteller Anderson.

Gøy for kunden

Kartgutta bruker en rekke uortodokse kilder for å hente inn lokal informasjon til kartene sine.

 – Vi bruker flere forskjellige kilder som Strava, en sports-app der folk registrer ting og skisporet.no. Det er en nettside som følger med alle tråkkemaskiner på GPS. Der ser du alle ruter, og der oppdateres alle nyoppkjørte løyper. I tillegg finner vi informasjon på ut.no, laget av Den Norske Turistforening, de har også ruter og forslag til turer, forteller kartmakeren entusiastisk. 

 – Vi samler all denne informasjonen. Deretter kommuniserer vi med folk via facebook eller lignende, og viser dem et forslag til nytt kart. Så får vi tilbakemeldinger der vi korrigerer informasjon etter innspill vi har fått. Det er gøy for kunden, fordi de er med på å lage kartet. Til nå har vi laget kart med sykkel- og skiløyper i all hovedsak, men til sommeren vurderer vi også å lage turstikart.

Ut i naturen

Daniel Anderson forteller at deres overliggende mål er å få folk ut i naturen.

 – Om det hjelper med nye turstikart, så lager vi det for å få folk ut på tur.

 Når du bestiller et kart fra Dapa Maps planter du også et tre.

 – Vi har snart plantet 3000 trær, og solgt 3000 kart. Vi vil sørge for at verden blir litt grønnere, og da bruker vi Arbour Day Foundation som samarbeidspartner. Trærne plantes rundt om i hele verden. Det føles veldig godt. Vi vil være entreprenører som gjør noe morsomt, men samtidig gjøre verden til et bedre sted, forteller Daniel Anderson til Din lokale hytteguide.

 Kartene bestiller man via nettsiden til dapamaps.com, på nettsiden til Den Norske Turistforening (DNT) eller i kartbutikken.no. 

Papir VS nett

Ifølge Anderson er interessen for å ha et papirkart økende. 

 – Vi gjør kartene minimalistiske og penere å se på. Vi fjerner en del informasjon som en ellers finner på et kart, og beholder kun det mest essensielle. På våre kart er det sykkel- eller skiløypene som er i fokus. Folk bruker mer kart enn noensinne gjennom ulike apper og Google maps, men folk vil også ha et pent kart på veggen. 

 Dine lokale hytteguide lurer på hvorfor to gründerne fra Russland og Sverige har endt opp med å lage kart i Norge?

 – Vi er veldig glade i Norge og naturen, og kanskje har vi blitt enda mer “nasjonalistiske” enn andre fordi vi kommer fra et annet sted. For oss var gresset grønnere på den andre siden og vår kjærlighet til naturen er det som gjør at vi synes dette