Soverom for gjester

Med madrass og sengeklær gjøres -badstuen raskt om til soverom for gjester. Bygg -benkene med dette i tankene, slik at du får flere -bruks-muligheter. Med benker på 2 meter får du en flott seng. Har du et gjesterom du bruker lite, kan det gi plass for din nye badstue. Undersøk muligheten for ombygging av den plassen du allerede har.

Søk en bedre kombinasjonsbruk av hyttas rom, for bedre velvære, og du får en verdiøkning på toppen. Har du plass, kan badstua være en del av en ”komfortavdeling” med dusj, boblebad, og hvilemøbler.

Tørkerom

Fest snorer fra vegg til vegg, ca. 10 cm fra taket. Sno-rene må ikke være over eller nær ovnen, og ikke av plast, el.l. Utnytt varmen etter badstu-badet, og still termostaten på 40´C. Ventilene skal stå helt åpne.

Velvære og avkobling

Å kunne ”lade opp batteriene” får stadig større be-tydning i vår stressede hverdag. Som -avslutning på turer i skog og mark, til fots eller på ski, er badstua den ideelle overgang til en avslappet kveld foran peisen. Og jo mer ufyselig vær, jo bedre blir det å komme i badstua. Faktisk kan badstua være nettopp det avgjørende -argumentet for komme seg ut i allslags vær, fordi det er så deilig komme inn igjen!

Badstubadet åpner og renser porene i huden, stimulerer blodomløpet og gir musklene ny spenst. Sammen med svetten skiller man ut mineralstoffer, fettsyrer, stoffskifteprodukter og slaggstoffer. Varmen får hjernen til senke kroppens aktivitetsnivå, slik at en -behagelig ro siger inn over deg. Blodtrykket synker samtidig som hjertefrekvensen øker og blodet ruller fortere i rene. Trim før badstubadet gir -svettekjertlene en ekstra stimulans, slik at de skiller ut mer svette.

Ta det med ro etter badstubadet

De positive sidene ved badstubadet sitter lenge i. Du faller til ro og føler fysisk og psykisk -velvære. God tid er viktig, i og etter badstu-badet!

Det høres kanskje fantastisk ut, men er helt i tråd med de faktiske forhold, når forutsetningene er riktige.

Chalmers Tekniske Høgskole i Gøteborg

har gjort en undersøkelse som viser at all energi badstuovnen forbruker, kommer hytta tilgode i form av varme. En vesentlig energisparing oppnår du når badstuen er bygd mot en, eller helst, to yttervegger. Da sparer du også energi når badstuen ikke er i bruk. Huset har fått en tilleggsisolering pga. badstu-veggene. 

Energiforbruket i badstuen

I gjennomsnitt forbruker ovnen i en privat -badstue 3,9 kWh, da er både oppvarmingstid og badetid inkludert. Om vi regner med en kWh pris på 60 øre, blir strømkostnaden ca. kr. 2,50. -Bader tre personer samtidig, blir -forbruket 1,3 kWh pr. person, eller noe over 80 øre. Når -forholdene er i tråd med det vi har nevnt, minsker varme-kostnadene med et tilsvarende beløp. Badstubadet trekker altså ingen tilleggs-energi, og gir følgelig ingen ekstra kostnad.

Energiforbruket i dusjen

En moderne energibesparende dusj, krever 1,4 kWh hver gang du dusjer med normal vanntemeratur. 1,2 kWh forsvinner ut i avløpet, mens 0,2 kWh kommer hytta tilgode som varme-energi. Tar du en lengre dusj, blir selvfølgelig energiforbruket høyere. Ved badstubad er det imidlertid vanlig med kortere dusjintervaller i kjøligere vann.

Energiforbruket i badekaret

Sett ut fra enegibesparende synspunkter, er karbad ressurssløsende. Forbruket av energi er ca. 6,5 kWh. Av dette kommer kun 0,3 kWh huset tilgode i form av varmeenergi.

Noe av det beste med turen er selvsagt maten. Du kan ta med ferdig niste, eller tilberede på tur, avhengig av hvor avansert du vil gjøre det. Uansett metode, her er 11 tips til mat som egner seg på tur: 

1. Pølse på termos. Varme pølser på termos og ketsjup og lomper i sekken er verdens enkleste turmat.

2. Pannekaker. Lite smaker like godt som nystekte pannekaker på tur. Med pannekakerøre i en brusflaske og en lett stekepanne av aluminium er pannekakene tipp-topp-turmat, sommer som vinter. Nyplukkede blåbær smaker nydelig til. 

3. Pizza. Pizza kan lages enkelt av tortillabunner som varmes på stekepanne. Bruk for eksempel følgende fyll:

• Kjøtt: Kjøttdeig/skinke/pølserester

• Grønnsaker: Løk, oliven, paprika

• Saus: Tomatpuré/ketchup uten sukker

• Ost: Gulost eller mozzarella

4. Pinnebrød. Pinnebrød lager du på 1-2-3. Ha med brøddeig i en plastpose, surr deigen rundt pølser eller pinner og stek dem på grill eller bål til de er gjennomstekte og slipper pinnen. Moro for store og små!

5. Salat. Er det salat igjen etter middagen, kan den tas med i en egen matboks på tur og brukes til paien, suppa eller spekematen, og som fyll i lomper og wraps.

6. Bålpakker. Genial turmat som kan tilsettes nesten hva som helst av fisk, kjøtt og grønnsaker. Hele måltidet tilberedes helt av seg selv. Bålpakker lages ved å brette store ark med aluminiumsfolie til en bolle og fylle med hva du vil. De trekkes på glørne i bålet i ca 20 minutter.

7. Matmuffins. Mettende, godt og super-praktisk å ha med seg på tur. Fyll dem med det du liker aller best, eller bruk restemat.

8. Matboksen kan du fylle med: 

• Reker, avokado og mango

• Egg og crabsticks i majones

• Kyllingsalat av rester

• Linser, avokado og pølsebiter

• Cottage cheese, melon- og skinke

• Parmaskinke, melon og mozzarella

• Rødkål, fiken og søtpotet (vegetarisk)

• Tunfisk, avokado og ruccula

• Quinoa, koriander, bønner og fetaost

9. Suppe. Ha med ferdig oppvarmet suppe på termos og tilsett tilbehør som reker, urter og krutonger. Eller varm suppa på storm-kjøkkenet. 

10. Wraps, lomper og tortillas. Sitter du igjen med par ekstra lomper etter pølsegrillingen? Ikke kast dem – men bruk lompene til turmatpakker dagen etter. Et deilig alternativ til brødmaten. De kan både spises kalde og varmes i stekepanne slik at osten smelter.

11. Noe søtt til slutt? Kakemiks er lett å variere. Ved å tilsette nøtter og tørket frukt til en pakke ferdig kakemiks får du en mettende kake som gjør at energien holder lenge på turen.

1. Unngå vannskader – tenk frost og lekkasjer

Vannskader er blant de vanligste og mest kostbare skadene på hytter. Sørg for å:

• Tømme vannrørene før vinteren hvis du ikke bruker hytta jevnlig.
• Installere automatisk vannstoppventil.
• Sjekke koblinger og rør jevnlig – spesielt på eldre hytter.

2. Brannsikring – små tiltak som redder liv

Brann på hytta kan få katastrofale følger. Heldigvis er det mye du kan gjøre: 

• Ha røykvarslere i alle rom – og test dem jevnlig.
• Installer komfyrvakt – spesielt viktig hvis hytta brukes av barn eller eldre.
• Ha brannslukningsapparat lett tilgjengelig – og sjekk at det er i orden.

3. Tyverisikring – gjør det vanskelig for uvedkommende

Hytter står ofte tomme store deler av året, og det vet tyvene. Du kan gjøre hytta
mindre attraktiv ved å: 

• Ikke oppbevare verdisaker der.
• Installere godkjente låser, gjerne med forsterket beslag.
• Vurdere alarm eller kameraovervåkning. 
• Alliere deg med naboer – et godt naboskap er gull verdt!

4. Tak og drenering – hold været ute

Et tett tak og god drenering er alfa og omega for å unngå fukt og råte: 

• Sjekk taket for løse takstein og tette takrenner.
• Rens nedløp og sørg for at vann ledes bort fra grunnmuren.
• Se etter tegn på fukt i kjeller og vegger.

5. Skadedyr – små gjester du ikke vil ha

Mus, maur og andre småkryp kan gjøre stor skade: 

• Tett alle åpninger – bruk musebørster og tettelister.
• Ikke la mat ligge igjen.
• Bruk feller eller gift der det er nødvendig – men vær forsiktig med barn og
  kjæledyr.

Få støtte – og personlig hjelp

Som kunde hos Varig Hadeland får du ikke bare forsikring – du får også:

✅ Personlig rådgiver du kan kontakte direkte
✅ Lokal tilstedeværelse med kontorer på Gran og Lena
✅ Mulighet for økonomisk tilskudd til skadeforebyggende tiltak:
Boligalarm med brannvarsling Inntil kr 2.000,-
Godkjent el-kontroll Inntil kr 1.000,-
Vannstoppventil Inntil kr 2.000,-
Overspenningsvern Inntil kr 1.500,-
Termografering Inntil kr 5.000,-
Mobil varsling (4G) – landbruk Inntil kr 2.500,-
Sensorteknologi – landbruk 10 % rabatt på forsikring og ingen egenandel ved brann

�� Les mer og søk på: www.varighadeland.no/tilskudd

Du er også med på å støtte lokalsamfunnet

Når du er forsikringskunde hos Varig Hadeland, er du med på å gjøre en forskjell –
ikke bare for deg selv, men for hele lokalsamfunnet. Gjennom Varigfondet gir vi
hvert år støtte til lokale tiltak og frivillighet, blant annet til ski- og
turløyper, idrettslag, beredskap og kulturaktiviteter i nærområdet.
Det betyr at du som kunde er med på å gjøre nærmiljøet tryggere, mer aktivt og enda
litt hyggeligere – både for deg selv og andre.

Husk: Litt forebygging nå kan spare deg for store kostnader senere – og gi deg
mer tid til å nyte hyttelivet!

Det forventes at mange vil tilbringe mye tid på hytta denne sommeren. Hytta eller ferieleiligheten er et fristed for å slappe av, ha det hyggelig og samle krefter. Men for noen blir hytteidyllen forstyrret av konflikter med de i nabohytta. Det kan bli så ille at kjøreturen frem til hytta preges av spenning om hvorvidt naboen er der eller ikke, og desto større er lettelsen hvis det ikke er lys i nabohytta. Noen prøver å få tilbake idyllen ved å be om bistand fra konfliktrådet.

Det er mange typer konflikter som oppstår enten hytta ligger på fjellet eller ved sjøen. Når konfliktrådet blir kontaktet, er historiene mange om alt fra uklare tomte­grenser, bruksrett til brygge, tilkobling av strøm – til krangler som startet ved at røyken fra bålpanna blåste rett inn på verandaen til naboen. Når et irritasjonsmoment forblir uløst, utvikler det seg raskt til flere – og snart kan språkbruken bli lite hyggelig enten det kommer over gjerdet eller i brevs form. 

At hyttefeltene stadig vokser og det bygges tettere nå enn tidligere, gir et tettere naboskap som krever at det tas hensyn til hverandre. En eldre mann, fikk sin «hytte­fred» forandret da en småbarnsfamilie kjøpte nabohytta. Etter mange klager om det han betegnet som bråk, krevde han   en liste for når småbarnsfamilien skulle være på hytta. Da ville ikke han være der. Småbarnspappaen svarte i brevs form at de forbeholdt seg retten til å bruke hytta akkurat når det passet dem – uten å forholde seg til faste avtaler. I et møte i konfliktrådet kan begge parter komme med sine synspunkter og behov. Sammen med en upartisk mekler vurderes mulighetene for å få til en løsning begge kan godta.

Å arve hytta eller barndomshjemmet sammen med søsken, og dermed ha felleseie – kan by på utfordringer. Uenighet om hvorvidt fritidsboligen skal moderniseres eller være som den alltid har vært, involverer sterke følelser. Også mindre ting kan være vanskelig. En bror plantet blomster langs veggen på et uthus, for å oppleve at da lillebroren ankom, ble blomstene revet opp med den begrunnelsen at dette hadde de ikke blitt enige om. Men oftere dreier det seg om fordeling av tid på hytta, og hvor mange dugnadstimer må hver legge inn og hvor mye penger skal investeres? I konfliktrådet har søsken kommet fram til avtaler som regulerer bruksrett og økonomi for mange år framover. 

Hyttekonflikten kan også dreie seg om uenigheter med grunneier eller fast­boende om bruksrett av vei, brygge eller parkeringsplass. Slike konflikter kan bero på misforståelser og uvitenhet rundt gjeldende regler, men når klimaet for å snakke sammen har blitt dårlig, er det vanskelig å oppklare dette. Konfliktrådet kan da være en bidragsyter til å null­stille og tilrettelegge for et miljø der alle snakker ut og oppklarer misforståelser og uklarheter.

Konfliktrådet har meklere i de fleste av landets kommuner, og meklingsmøtet kan derfor finne sted i hyttekommunen selv om partene bor andre steder. I møtet snakker partene om hvordan bedre situasjonen, og relasjonene dem imellom. Å finne fram til en avtale i felleskap, gjør at begge er hørt og det blir lettere å forholde seg til hverandre i framtiden. En langvarig og kostbar prosess i rettsapparatet, kan gi en dom som fastslår hva som er rett og galt, men bidrar neppe til bedring av relasjon og økt trivsel på feriestedet. 

Da regjeringen opphevet hytteforbudet 20. april i fjor, valgte noen kommuner å fastholde forbudet mot overnatting på fritidseiendommer. Det førte til sterke følelser fra hyttefolket mange steder, og ordførere som forlenget forbudet fikk gjennomgå på sosiale medier fra hytte­eiere. Innad i kommunen var handelsstanden lite fornøyd når hyttefolket fikk beskjed om å ikke handle lokalt eller brygga i sentrum ble gjort utilgjengelig, slik at hyttefolket ikke fikk «adgang». Menings­ytringer i media viser at noen av «sårene» ikke har grodd. Kanskje kan konfliktrådet bygge bro ved å være en arena for dialog mellom hyttefolket, politikerne og andre berørte av det som skjer? Hva med et møte der representanter for politikere, hytteforeninger, handelsstand, næringsvirksomhet og fastboende møtes for å snakke om hvordan den ekstraordinære situasjonen ble håndtert i kommunen, utveksle synspunkter – og kanskje bli enige om hvordan de kan ha dialog dersom en lignende situasjon skulle oppstå igjen.

Konfliktrådets 550 meklere kan ta oppgaven med å arrangere det møtet.

Christine Wilberg,
direktør, Konfliktrådet 

1. Sjekk eiendomsskatt og kommunale avgifter i kommunen: Er det egne satser for hyttefolket som gjør det ekstra dyrt?
2. Hvordan er det med vann og avløp? Er det lokale løsninger eller er hytta knyttet til kommunalt anlegg? Hvordan er eventuelt kvalitet på det private vannet, og må man i snarlig fremtidig koble seg på kommunal kloakk? Det er ofte dyrt.
3. Hvis det er aktuelt å bygge på, hvilke muligheter har man til det på tomten? Sjekk ut reguleringsplanen for området, ta kontakt med kommunen og spør.
4. Er det festetomt? Hvordan er i så fall betingelsene? Er det mulighet for utløsning av festetomten eller er bortfester bonde og trenger pengene?
5. Sjekk taket og kjeller / krypkjeller: Se etter fukt- og vannskader. Se også på bjelkelaget under hytten for å se om de ser ok ut. Å bytte ut disse er en dyr affære.
6. Hvordan er forholdene for kommunikasjon? Er det ok mobildekning, og er det mulighet for bredbånd? Er det mulig å se tv med det digitale bakkenettet? Hvordan er muligheten for å utvide strømkapasiteten til for eksempel lading av elbil?
7. Hvordan er parkeringsforholdene og hva med adkomstvei, er det et veilag? Hvor mye koster det å vedlikeholde og måke i året? Måkes det adkomst hver helg?

Når du skal pakke for turen i fjellet må du først og fremst tenke på hvor og når du skal gå. Vår og høst kan forholdene i fjellet lett bli vinterlige. Det er vanlig med snøfall fra 1.000-1.200 meters høyde. Da er det viktig å ha med nok varmt skift.

I skogen kan du klare deg med mindre utstyr og det trenger ikke være av like god kvalitet som på fjellet. Det samme gjelder i områder langs kysten som er skjermet fra det kraftigste været.

Dette trenger du for å gå hytte til hytte i vår-/høstfjellet: 

Bekledning: 

• Regntøy (jakke og bukse)
• Tynn vindjakke og turbukse (med god fukttransport)
• Undertøy i ull/ullblanding + ekstra skift
• Sokker med mye ull og god passform + ekstra skift
• Ullgenser/dunjakke
• Lue
• Ullvotter eller andre vanter/votter som er varme selv når de er våte
• Lette innesko/inneklær 
• Fjellstøvler og gjerne gamasjer
• Shorts og t-skjorte (ull/kunstfiber) hvis det er meldt varmt vær

Utstyr

• Ryggsekk med passe volum til innhold
• Vanntett pose som passer nedi sekken (ev. regntrekk utenpå sekken)
• Lakenpose (ev. lett sovepose)
• Førstehjelpssaker med gnagsårplaster og sportstape
• Toalettsaker (kun nødvendige) og et lite/lett håndkle
• Litt toalettpapir i pose
• Solbriller og solkrem
• Myggmiddel/myggnett
• Kart, kompass og kartmappe 
• Liten kniv
• Fyrstikker/lighter
• Liten hodelykt/lommelykt
• Mat/godteri for dagen og drikkeflaske (ev. termos til varmt drikke)
• Penger/kort
• DNT-nøkkel 
• Medlemskort i DNT/dette laster du enkelt ned digitalt
• Proviant hvis du skal besøke ubetjente hytter
• En slik utrustning veier totalt 7-12 kg. Ta bare med de tingene du trenger for turen, slik at ikke sekken blir for tung.

Generelt er det regler i Plan- og Bygnings­loven som gjelder, dog med noen modifikasjoner. En kommune sier at om anlegget monteres på tak vil tiltaket ikke være søknadspliktig, gitt at følgende:

Anlegget er plassert på et tak.

Fasadens karakter ikke endres vesentlig (tak er en del av fasaden). 

Solcellepanelet installeres i tilknytning til én boenhet eller branncelle.

Solenergisystemet ikke kommer i konflikt med bestemmelser eller intensjon i reguleringsplan/arealplan.

Det må inneha gode visuelle kvaliteter, både i seg selv og i forhold til omkringliggende bebyggelse.

Er ikke-reflekterende (gjelder kystsonen/ved vassdrag).

Minst 4 meter fra nabogrense.

Kun til eget bruk.

For å ivareta brannforskrifter er det egne regler om du har planer om at anlegget skal monteres på bygårder eller fritidsleiligheter med flere boenheter. Vi ser også av reglene over at om du tenker at du skal sende overskuddstrøm tilbake til nettet vil reglene være langt strengere og tiltaket er søknadspliktig.

Et eventuelt fritak for søknadsplikt krever at anlegget ikke kommer i konflikt med bestemmelser i kommunens arealplan eller reguleringsplan for området. Det vil også bli gjort egne vurderinger på hytta har eksponering mot sjø og ligger innenfor 100m sonen. I enkelte områder for fritidsbebyggelse kan det være spesielle krav om materialbruk på tak i regulerings­planen. I andre tilfeller er det åpnet for flere typer taktekking, men stilt krav om ikke-reflekterende takflate. Dersom solcelleanlegg er i strid med noen av bestemmelsene i reguleringsplanen, må man søke om dispensasjon.

Med dagens høye strømpriser er mange nordmenn på jakt etter gode måter å spare strøm på. Oppvarming av bolig og hytter, og oppvarming av vann, skiller seg gjerne ut som de to største utgiftspostene på regningen. 

En lavere innetemperatur kan man håndtere ved å kle på seg mer, bruke gode gulvtepper og tykkere gardiner – men hva gjør man med varmtvannsberederen? En dusj på knappe 10 minutter kan på de dyreste dagene koste opp mot 50 kroner. 

– Er det noe man som privatperson kan gjøre for å unngå at varmtvannsberederen trekker store mengder strøm? Kan man rett og slett skru den av, i perioder?

– Energibesparelsen ved å skru denne av i en periode er lav, sammenlignet med energien som må til for å varme det opp på nytt. Det vil sannsynligvis koste mer å skru den av i korte perioder, fordi det å opprettholde temperatur gir vesentlig mindre strømforbruk enn å varme 200 eller 300 liter vann fra bunnen av, svarer Frank Olsen, administrerende direktør i Rørkjøp.

Ikke skru ned temperaturen

Mange sparetips florerer på sosiale medier, og noen av dem påstår at det å skru ned temperaturen på varmtvannsberederen kan bidra til å spare noen kroner. 

– Kan man justere ned temperaturen, og eventuelt hvor lavt kan man sette den? Vil det ha et merkbart utslag på forbruk?

–Det anbefales ikke, advarer Olsen. Dette er på bakgrunn av at man ikke må risikere å bevege seg inn i faresonen for legionella. Legionella er en bakteriesykdom, som kan føre til alvorlig lungebetennelse. Legionellabakterien overføres igjennom å puste inn små vanndråper (aerosoler), og legionærsykdom kan være vanskelig å skille fra andre lungebetennelser. 

– Husk at en varmtvannsbereder er forhåndsinnstilt på en temperatur som gjør deg trygg på at vannet er desinfisert, ved at det holder 70 grader. Det gir ei heller noe merkbart positivt utslag på forbruk, viser tester på dette, poengterer han. 

Bytt ut varmtvannsberederen

Det er med andre ord ikke så mye du kan gjøre for å trygt spare strøm på varmtvannsberederen du allerede har, hvis den har et høyere forbruk enn ønsket. Mer tradisjonelle sparetips som å ta kortere dusjer, vaske klær og oppvask på ECO-program, og unngå de dyreste tidene på døgnet kan ha et bedre utslag. 

– Nyere modeller kan oppgraderes, men er berederen din gammel vil det totaløkonomisk være en god investering å bytte den helt ut, sier Olsen. 

Han tipser også om nye smart-løsninger som OSO Charge, og Høiax Connect. Dette er varmtvannsberedere som vil analysere strømprisene, og bidra til lavere strømutgifter. Det gjør de ved at de varmer opp vannet i perioder på døgnet med lavest strømpris, men de reduserer ikke energibruken. Skal du installere en slik bereder, kan du søke Enova om inntil 5 000 kroner i støtte.

(Kilde: Informasjonskontoret for farge og interiør (ifi.no)

Folkehelseinstituttet (FHI) forklarer:

Dusjen hjemme eller på hytta er sannsynligvis den mest vanlige smittekilden for legionærsykdom i Norge.

Temperaturen i varmtvannsberederen bør holde minst 70 °C. Ved temperaturer over 70 °C vil legionellabakteriene dø raskt.

Dersom varmtvannsberederen har vært skrudd av i kortere eller lengre tid, må det ikke brukes vann derfra til dusjing før vanntemperaturen har nådd opp til 70 °C.

https://www.fhi.no/sv/smittsomme-sykdommer/legionella/legionellasmitte-hjemme-kan-forebyg/

 

 

 

 

 

De enkle hyttene med utedo, erstattes i stadig større grad av luksuriøse fritidsboliger – og ofte av høyere kvalitet enn i våre egne hus eller leiligheter. Og det som før var fjellhytter dedikert til noen få uker i feriene, er blitt til helårshytter.

Hytter i rekordtempo

Og mens prisene stiger, viser all statistikk at nordmenn skaffer seg hytter i et tempo, og til en pris, vi aldri har kunnet sammenligne med. I tillegg til at førstegangskjøperne stadig blir flere, blir de også yngre.

– Jeg tror nok noe av den «boosten» vi har opplevd i hyttemartkedet, og spesielt i fjellheimen de siste to årene, kan tilskrives koronaen. De som ikke har vært rammet eller permitterte, har fått bedre råd, og ikke minst god tid på å områ seg. Dette har drevet prisene til værs. Likevel har det ikke bare med korona å gjøre. Trenden har vi sett lenge. Det er ikke lenger like stas å ligge langflat på stranda, sier generalsekretær i Norsk Hyttelag Audun Bringsvor (51).

Generelt er det regler i Plan- og Bygnings­loven som gjelder, dog med noen modifikasjoner. En kommune sier at om anlegget monteres på tak vil tiltaket ikke være søknadspliktig, gitt at følgende:

Anlegget er plassert på et tak.

Fasadens karakter ikke endres vesentlig (tak er en del av fasaden). 

Solcellepanelet installeres i tilknytning til én boenhet eller branncelle.

Solenergisystemet ikke kommer i konflikt med bestemmelser eller intensjon i reguleringsplan/arealplan.

Det må inneha gode visuelle kvaliteter, både i seg selv og i forhold til omkringliggende bebyggelse.

Er ikke-reflekterende (gjelder kystsonen/ved vassdrag).

Minst 4 meter fra nabogrense.

Kun til eget bruk.

For å ivareta brannforskrifter er det egne regler om du har planer om at anlegget skal monteres på bygårder eller fritidsleiligheter med flere boenheter. Vi ser også av reglene over at om du tenker at du skal sende overskuddstrøm tilbake til nettet vil reglene være langt strengere og tiltaket er søknadspliktig.

Et eventuelt fritak for søknadsplikt krever at anlegget ikke kommer i konflikt med bestemmelser i kommunens arealplan eller reguleringsplan for området. Det vil også bli gjort egne vurderinger på hytta har eksponering mot sjø og ligger innenfor 100m sonen. I enkelte områder for fritidsbebyggelse kan det være spesielle krav om materialbruk på tak i regulerings­planen. I andre tilfeller er det åpnet for flere typer taktekking, men stilt krav om ikke-reflekterende takflate. Dersom solcelleanlegg er i strid med noen av bestemmelsene i reguleringsplanen, må man søke om dispensasjon.